Akkurat nå føler jeg meg helt begravet av dårlig samvittighet. Man tenker ikke alltid helt over ting i den vanlige, hektiske hverdagen. Men nå som jeg ikke har annet enn tid til å tenke, tenker jeg virkelig….
En av den aller verste samvittigheten går over for barna. Mamma er alltid trøtt, mamma er alltid så sliten, mamma orker ikke, mamma må bare slappe av litt osv. Er faktisk ikke så lett for barna og skjønne at mamma er syk. Di kan ikke se smertene i kroppen min eller føle på utmattelsen min. Alt di ser er en mamma som nesten hele tiden ligger rett ut på sofaen… Di vet at mamma er hjemme fra jobb fordi hun ikke er frisk, men alt er ikke så lett å forstå. Heldigvis er barna flinke. Hjelper blandt annet til med å lage middag, brette tøy og tar vare på mamma?en sin.
Sitter også en grusom samvittighet oven for jobb og kollegane mine der. Heldige som vi har vært har vi hatt lite sykdom og fravær på jobb. Men mangler en så merkes det virkelig. Jeg bare vet at nå som jeg ligger hjemme blir det så mye mer på di stakkarsene som er igjen på jobb…
Min kjære samboer- unnskyld for at jeg sliter deg ut… Du står opp om morgenen, tar med deg og kjører hele ungeflokken avgårde. Jobber lange dager på jobb da du har en hektisk og travel periode nå. Kommer hjem og der ligger mor rett ut på sofaen. Er du heldig har jeg tryllet frem litt krefter og med hjelp fra barna- mulig det står mat klar på bordet. Ellers hiver du deg i gang og fikser. Jeg ser du er sliten, trøtt og stille…
Det å gå ut av døren, gir meg tiltider dårlig samvittighet. Tenk om noen ser meg: «er ikke hun syk? Hvorfor er ikke du på jobb?» Det di ikke vet er at jeg kanskje har måtte kjempe i flere dager for å komme meg ut- fordi dattera mi trengte ny vinterjakke!!!
Kjenner den samvittigheten bare river i meg… Det er IKKE lett å bare tenke jeg er syk…
Nok en ny dag, alt torsdag og ukene flyr. Denne morgenen er som alle andre morgener har vært di siste ukene. Jeg sitter her i morgenkåpen min, ser ut i luften, helt utmattet- jeg har tross alt brukt mye energi og krefter på å komme meg ut av sengen, våkne barna og vært på toalettet….
Kjenner jeg er veldig glad for at jeg har denne bloggen å skrive på nå. Før jeg legger meg om kvelden setter jeg pcèn klar på bordet. Da er det lettere når jeg står opp dagen etter- bare å løfte den bort på fanget og skru den på. Føler at jeg får gjort noe fornuftig og slipper å dele tankene mine med `veggen`
Gårsdagen våknet vi opp til snø her. Den første snøen- det er hvitt på bakken og laver fortsatt ned. Blir sittende og bare se utover i vinduet. Det er ganske koselig og fint med alt det hvite. Julestemningen kommer og jeg ser føre meg hvordan det blir med julelys på `juletreet`vi har i hagen.
ELSK:
Klokken går, nærmer seg 2 og barna har jeg lovet å hente på skolen i dag. Da er det bare å kle seg, manne seg opp og komme seg ut i snøen. Det som kommer ned nå er mye mer vått. Snøen er tung og veldig våt. Altså en helt vanlig vinter på sørlandet…
HAT:
Ungene fornøyd over å bli hentet, men kroppen min ikke like glad…Blæ! Kvelden kommer og nå øs, pøs regner det. Det var den snøen og julestemningen…
På søndag viste Sørlandet seg fra en flott side. Høsten har sine vakre dager. Det å stå opp til strålende sol, gjør noe med humøret. Etter å ha ligget rett ut hele lørdagen frister det å prøve seg med litt luft. Vi kler oss godt da temperaturen ikke er så høy. Måtte pakkes godt inn sånn som jeg fryser for tiden…
Vi setter oss i bilen og kjører ned til Kristiansand. Parkerer ved tresse. Dette er nede ved sjøen. Rusler turen langs vannet og ned til fiskebryggen. Helt stille og folketomt. Rart å se hvordan plassen blir forandret uten folkelivet som er her på sommeren. Setter oss på en benk da beina mine begynner å bli slitne. Ser utover havet og på endene som bader. Smiler mot mannen ved min side: LYKKELIG
Det ble en liten tur på en halv times tid. Men det var mer enn nok for min del. Noen fine bilder fikk vi tatt. Takknemlig for at jeg klarte å komme meg ut…
Nok en ny dag er i full gang for di fleste. Jeg ser ut av vinduet- SNØ i luften. Litt snø og hvitt til jul er koselig, mens ellers for min del liker jeg ikke snø, kulde og glatta. Har vel kanskje litt å si at vi her på sørlandet ikke har ordentlig vinter. Det kommer som regel MYE snø på engang, ingen er forberedt- alt blir fullstendig kaos! Så bli det varmegrader, regn og slaps…Sommer og varme JA TAKK:)
Superkrefter er hentet frem og etter endel timer i gyngestolen min, så fikk jeg endelig ork til å slå på pcèn her. Takknemlig for at jeg har denne bloggen nå, en `jobb` jeg kan gjøre akkurat når jeg ønsker, orker og har krefter til. Kan jo til tider bli nesten tullete eller gal av bare å sitte å se ut i luften og tenke på alt jeg skulle eller burde ha gjort, men kroppen verker og utmattelsen er grusom. Den dårlige samvittigheten over å ikke gå på jobb, jeg vet jeg trengs der, og di stakkarene som jobber seg mest ihjel fordi jeg mangler…
Blir helt overveldet og ikke minst rørt. Dere er gode. Tusen takk for all omtanke og fine ord. Hadde liksom ikke sett føre meg sånn oppmerksomhet fra dere etter forrige innlegg. Både kjente, venner, familie og ukjente. Meldinger på facebook, innboks, mail og sms. Alt er lest og betyr faktisk mye i en `grå` hverdag. TAKK!
Fredag i forrige uke stod julebord med motorsykkelgjengen fra HOG på kalenderen. Dette hadde jeg gledet meg til veldig lenge. Men hvordan i allverden skulle jeg orke å ha krefter til å gå der??? Alt er plutselig ikke en selvfølge lenger. Men med verdens beste kjæreste så ble det faktisk julebord på meg:) Pappa stiller opp og kjører meg til Hotel Norge. Flere timer før festen skal begynne, så jeg har god tid. Her har altså min kjære booket topp suiten til oss for natten. Stort med flere rom, en enorm seng og ikke minst boblebad. Her får jeg slappet av før jeg ordner meg til kveldens julebord. En kjempehyggelig kveld med fantastiske folk og nydelig mat. Sent ble det ikke på oss, men hva gjør vel det når boblebadet og en deilig seng står å venter! En stykk VELDIG sliten Terese, men glad for at jeg fikk med meg julebordet…
Klar for julebord:) men husk: selv om man ser slik ut på utsiden- kan man føle seg som dette på innsiden:
…
Tusen takk for en uforglemmelig kveld kjære. Setter så stor pris på at du er tilstede for meg.
Som sikkert mange av dere faste leser har merket, så har det vært noen uker nå med ingen innlegg. Jeg har rett og slett ikke hatt energi nok til å skrive. Mye oppi hode mitt jeg gjerne skulle delt med dere, men bare ikke orket.
For å gjøre en lang historie kort, kommer ett utdrag her: Min vanlige hverdag består jo av en 100% jobb på Tannregulering Kristiansand. Her har jeg vært i 4,5 år nå. I yrket som Tannhelsesekretær har jeg tilsammen jobbet i 17 år nå. I dette yrket er man fort utsatt for å få plager i nakke/skuldre/rygg, man sitter gjerne mye bøyd. Dette har jeg gjort det beste ut av i endel år. Har vært i fysioterapi flere ganger, hos kiropraktor, naprapat, prøvd akupunktur og sist men ikke minst fått råd og treningsøvelser fra en ergoterapeut. Ingen av disse tingene har noen gang vært til hjelp. Hva gjør man da?- Jo man lærer seg å leve med smertene! Jeg er ikke den som går å klager- heller ikke spiser smertestillende før jeg MÅ. Ser du meg, så er det som regel alltid med ett smil om munnen…
Di fleste dagene går greit å komme seg gjennom, men så er det di dagene da smertene er som en `kniv`som stikker….Men SÅ: for noen uker siden begynte jeg å få så vondt i hoftene. Hoftene liksom- hva er det for en plass å plutselig få så vondt i??? også begge sider. Følte meg plutselig veldig gammel. Smertene ble verre og verre for hver dag som gikk- begynte også å verke nedover i hele beina. Så da satt jeg plutselig der med vondt i HELE meg!!! Energien bare mer og mer borte- totalt utmattet. Dagene ble ikke bedre, frykten kommer: NOE er veldig galt med meg???
Legen har tatt dette på alvor, så alt av prøver er nå tatt. Noen har jeg fått svar på og disse var fine. Venter på svar fra di siste og time til MR røntgen bestilt. Dette kan beskrives som å ha en influensa følelse i kroppen hele tiden. Kroppen er øm og vond, til tider verker noe grusomt, fryser veldig, unormalt mye kramper i beina og prikkinger i hender… Men vil nesten si at den totale utmattelsen er den verste. Jeg står opp om morgenen, fyrer litt i ovnen og setter meg forann den i gyngestolen min. Her blir jeg sittende i 2-3 timer og bare se inni flammene, orker ikke reise meg for å spise frokost. Blir sliten bare av tanken. Det å ta en dusj, jeg blir så sliten i beina at jeg må sitte på toalettet for å kle meg og børste håret- kreftene helt brukt opp! Dette er bare noen eksempler på min nye hverdag… Har vel vært slik i rundt 3 uker nå. Heldigvis er ikke alle dager like ille, men er redd og ønsker virkelig ett svar på det her….
XXX
#ME#MS#Fibromyalgi Spørsmålene og tankene kommer???
