Anna Rasmussen, du fortjener ett eget innlegg.

Wow for ei dame eller må kanskje heller si jente! Du har tatt hele Norge med storm- og nå ser det ut som at stormen ble for stor. Jeg har møtt Anna, Jan og lille Lucas og vett dere hva, dere lesere der ute: di er akkurat like «vanlige» folk som både du og jeg. 

En blogg starter for alle i det små på hobby basis. Di fleste som starter en blogg har som regel en drøm om en stor og kjent blogg med mange lesere og følgere. Det er jammen ikke lett- og det er MYE jobb. Det ikke ikke «lov» å si at det er lettjente penger! Prøv selv da, så finner du fort ut av det…

Anna er/var en av Norges største blogger. Det har hun jobbet for og lykkes virkelig med det. Bloggen ble en fulltidsjobb og vokste seg fort stor. Det står for meg i stor respekt av alt du har klart å gjøre i livet ditt. Du er enda såå ung. Vi har blitt kjent med deg gjennom bloggen. Men det vi alle ikke må glemme er at dette er en jobb og den virkelige Anna er det ingen av oss som kjenner. Du deler mye gjennom bloggen og jeg elsker overskriftene dine. Man skriver jo for å gjøre lesere nysgjerrige og fange oppmerksomhet. Og det klarer du virkelig.  

Det å skrive og dele så mye med leserne kan være «farlig» Alle mennesker ER forskjellige med veldig forskjellige meninger og ikke minst oppfattninger av ting. Såå gøy og hyggelig med positive tilbakemeldinger på det man skriver, men man MÅ lukke øre og øyne for det negative. Det vil alltid være noen som ikke liker det di leser og som bare vil lage «kvalme» gjerne av misunnelse. 

Det har skjedd MYE for dere det siste året nå. Jeg skjønner virkelig at du/dere trenger en timeout. Jeg håper og tror at du kommer med en comeback med bloggingen etterhvert igjen. I mellom tiden skal jeg få lest boka di- som jeg gleder meg veldig til:) 

Hoved inntrykket mitt av Anna er at hun har ett hjerte av gull og setter familien og barna forann alt…

YOU GO💕

 

4 kommentarer
    1. Denne artikkelen du skrev ,varmet mit hjerte, jeg er en voksen dame på 63år og var 16 år da jeg ble gravid , giftet eg og ble mamma på nytt før jeg fylte 19 år, og fårstår Anna så godt, jeg hvet igjennom livet at oppturer å nedturer går hand i hand, men det gelder å stå i det, så fint at du skriver så posetivt om en ung jente som ikke har det så godt i dag, Håper hun tar en pause og kommer tilbake mer viljesterk en før, motgang styrken en, stor klem til deg som som skriver så fint om andre bloggere., noe som andre også bør ta til seg å se og lese, vi er mennsker på godt å ont.
      Hilsen en bestemor fra Nord.

    2. Dagrunn SAKSENVIK: Tusen takk, det var veldig koselig å høre:) Alltid hyggelig med positive tilbakemeldinger. Vi er alle bare vanlige mennesker om vi er «kjendiser» eller ikke. I motgang trenger man å høre at det er lov å ikke alltid være på topp- støtte hverandre og ett kjærlig eller positive ord kan bety så mye:) Klæm fra meg

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg